Om angst, kampen for miljøet og elektriske biler

Søndagsangst 

Det er for mye å ha angst for her i verden syntes jeg. På søndager kan jeg kjenne en snikende,dyster følelse, selv om det både er fri og greit vær ute. 

-Jobbangsten er en ting. Den gir seg ofte idet jeg er ferdig dusja mandag morgen. Likevel er det mulig å våkne natt til mandag kl 04.46, og hige etter pusten mens ukas "To-do-liste" ruller forbi i hjernen. Jeg ønsker jo å levere, og hele tiden bli et bedre menneske. Tenk om de rundt meg ikke er fornøyde. Angst! 

-Angsten for at det skal skje noe med de jeg bryr meg om, kommer ofte byksende når noen er litt forsinka eller telefonen ringer litt for sent en kveld. Jeg makter ikke tanken på ulykker og elendighet. 

-Kropp&helse-angsten kjenner jeg gjerne godt på etter en fest(som i går, fantastiske MC), eller etter en lang helg med for mye kos og for lite aktivitet. Da er tanken om at "nå, nå er det faen meg slutt, i morgen begynner jeg et nytt og bedre liv!" en fattig trøst. 

-Huskaos-angst er også ille. Når jeg innser hvor langt det er fra den standarden vi har satt oss som ok, og jeg ser meg rundt og ikke aner hvor jeg skal begynne å rydde. 

-Min værste angst og frykt er likevel redselen for at ungene våre ikke skal få leve et slik liv vi lever nå. 
At kloden ikke makter mer økt belastning. 
Om fremtidige, ønskede barnebarn, kanskje fødes de i omtrent 2035, kommer til å sette de store,spørrende rene øyne i meg og spørre: 
-Farmor, hvorfor gjorde dere ingenting mens dere enda kunne?
Jeg har blitt mer redd for dette i det siste. 
Jeg har nemlig brukt de siste ukene på å lese rapporter om både Paris-avtalen, elbiler og hvordan det egentlig står til med kloden. Hele målet til AS Verden er nå at temperaturen ikke må stige med mer en 2grader. Helst mindre. Om vi ikke klarer dette er det rimelig dystre spådommer for generasjonen til ungene våre.
Klarer vi det som Paris-avtalen forplikter oss til, klarer vi å holde oss på 1,5grad. 
Norge har sagt ja, og vi vil oppleve at det kan svi litt. Jeg vil at det skal svi! 

Jeg er så ynkelig og svak at jeg ønsker meg regler fra øverste hold i FN og EU, om hva som gjelder nå. 

Del og lik dette innlegget om du også ønsker å gjøre en miljøinnsats, men kanskje trenger å vite mer om hva vi selv kan gjøre. 
Det er ikke for sent!

Har dere en time til overs i kveld,så lytt til en av verdens fremste klimaforskere i linken under, og bli litt klokere. Den er virkelig verdt en time mens du bretter klær eller rydder kjøkkenbenken. 

http://sverigesradio.se/sida/avsnitt/654724?programid=2071

 

For mer informasjon om prosjektet "Leaf my Ride" :